|
Dette
prosjektet har kommet til med bakgrunn i en avisartikkel der FN
setter søkelyset på om den amerikanske bluesens opphav er i
Afrika. Samtalene som fulgte formet seg til et prosjekt som er
av en slik art at vi i dag er stolte av å kunne presentere et unikt
kulturprodukt med sosialt engasjement.
Ideene
til prosjektet er skapt gjennom samtaler mellom bluesmusikeren Trond
Ytterbø og fotografene Jørn Stensvold og Morten Gjerde.
Målsetning
Vi ønsker gjennom dette prosjektet å skape et tverrfaglig uttrykk
gjennom å blande musikk og fotografi. Vi vil bruke musikk og foto
som formidler av sosial forståelse.
Kort
om vår ide
Vi ønsker gjennom dette
prosjektet å sette fokus på en gruppe som så langt ikke har blitt
viet særlig stor oppmerksomhet verken i nasjonal eller
internasjonal sammenheng. Det klassiske handikapet for denne gruppen
er sterkt nedsatt syn, svært lysømfintlig hud, og ofte med sosial
isolasjon som resultat av spesielt utseende og sterk synshemming. Vi
snakker om mennesker født med albinisme.
I
hovedsak vil to norske fotografer knytte samarbeid med en afrikansk
kollega, og en norsk musiker knytte til seg en afrikansk musiker.
Fra dette ståstedet vil vi blande uttrykket fra de ulike kunstnerne
til et felles produkt. Det er en klar målsetning at fotografi og
musikk skal ha lik verdi i dette prosjektet. Det ene skal underbygge
det andre og vis versa.
Tema
for det endelige uttrykket ser vi for oss skal være albinisme og
synshemming. Det blir dette som skal gjøre prosjektet bærekraftig
i en sosial sammenheng. En slik sosial profil på prosjektet vil gi
det en helt unik karakter.
For
å gjøre prosjektet mer oversiktlig deler vi prosjektet inn I tre
deler som vi belyser hver for seg. En fotografisk del, en musikalsk
del og en bistandsdel.
Fotografidelen:
Av Morten Gjerde og Jørn Stensvold
Fotografi. Ordet er satt sammen av to ord som kommer fra gresk. Foto
betyr lys, og grafi betyr å tegne. Å fotografere betyr altså
"å tegne med lys".
Med
utgangspunkt i de egoistiske motivene for dette prosjektet så er
ikke dette noe mindre enn en formidabel sjanse. Mange kolleger drømmer
hele livet om å få være med på et prosjekt som dette, for oss
ble dette til gjennom oss selv. Vår egen kreativitet skapte et
konsept som vi ikke ante dimensjonene av når samtalene startet.
Når
prosjektet i tillegg kan bidra med et så viktig budskap som
bistandsdelen av dette tar for seg, er dette en unik sjanse både
for oss og de det gjelder. Det er ofte slike prosjekter som må til
for at man skal komme videre, komme lengre med sitt eget uttrykk, få
nye impulser og fornye seg. Men hva ser vi egentlig for oss?
Vi
ser for oss ulike faglige utfordringer gjennom dette prosjektet.
Vi skal formidle en minoritet på en slik måte at det skapes sosial
forståelse for dem det gjelder. Vi må evne å formidle selve livet
med alle dets bestanddeler.
Vi må finne en form som passer både oss og den saken vi skal sette
på dagsorden. Og det på en måte som fenger, som engasjerer
enkeltmenneske, og det samfunnet som betrakteren er en del av.
Vi skal bygge opp under musikken, vi skal lage et tverrfaglig
uttrykk der musikk og foto må gå hånd i hånd.
Vi skal etablere et samarbeid med en kollega fra den andre siden av
jorda, en fotograf formet av helt andre impulser, med et annet
utgangspunkt og sitt eget uttrykk.
Vi
må knytte til oss ekspertise på multimedia siden. Vi må reise. Vi
må finne tekniske løsninger for selve produksjonen, og til sist
kanskje det vanskeligste av alt, vi må sette rammer og grenser for
hva prosjektet skal favne om.
Men
uansett, dette vil gi oss en erfaring som er få forunt. Det vil gi
oss nettverk på tvers av jordkloden, -nettverk for fremtiden. Vi må
samarbeide med nasjonale organisasjoner på begge sider av jorda,
UD, Kulturrådet, FN og Norad.
Det vil sette vår navn på kartet faglig sett, og det vil gi
erfaringer som sett i den store sammenhengen er svært få forunt.
Det vil også gi oss større perspektiv på livet, selvinnsikt, og
større global forståelse.
Er
det rart at dette både inspirerer og engasjerer?
Musikkaspektet:
Av Trond Ytterbø
Ønsket og
nysgjerrigheten om å finne ut av det musikalske opphav i
bluesmusikken har vært der hele livet. Vi vet gjennom historien
hvordan den kom over havet til Amerika. Den delen er rikelig
dokumentert, men opphavet til den vestlig rytmiske musikken er
veldig uklar, - da særlig blant yngre deler av vestens befolkning.
Som
bluesutøver gjennom snart 30 år har jeg nå endelig fått
muligheten til å pirke litt bort i kjernen i vår rytmiske musikk
arv.
Jeg
tar utgangspunkt i ”meg sjøl” som komponist og utøver. (med
den erfaring og kunnskap jeg har gjennom det) Jeg ønsker å bryte
ned noen musikalske vegger, eller: Knekke noen musikalske koder for
å spre forståelse for det genuine i musikken som
rett og slett handler om kommunikasjon.
Malawiske
og Norske musikere skal møtes i et unikt samspill.
Ideene
skal utformes gjennom denne prosessen. Det felles språk som kommer
ut av dette samarbeid, ville det være naturlig å bruke i en større
sammenheng der musikk og foto forenes med fokus på albinoenes kår
i Afrika. Det er tatt høyde for å kunne presentere dette i større
og mindre sammenhenger, tilgjengeligheten og nedslagsfeltet er for
meg av stor betydning da dette prosjektet skal formidle en viktig og
tilsynelatende ukjent ”katastrofe” i verden. Fokus på det
faktum vil være en del av mitt musikalske og tekstlige utrykk.
Jeg
ser ingen begrensninger:
·
Bruk av teknisk utstyr
som er formålstjenelig for framføringen.
·
Hente inn viktig
kompetanse
·
Knytte til seg
resurser / personer / musikere som er nødvendig for at prosjektet
skal få den oppmerksomhet og kvalitet det fortjener.
·
Stort geografisk
nedslagsfelt. På sikt bør dette formidles over store deler av
kloden.
·
Det skal framstå som
en positiv forestilling.
·
Fortelle verden at
bluesens vugge ikke er Amerika, men Afrika.
·
Gjøre forestillingen
/ prosjektet tilgjengelig på CD / DVD / film.
Dette
er visjoner jeg har. Det er vanskelig å vite hva som kommer ut av
denne satsingen, men den blir ikke mindre viktig av den grunn.
Et
intenst ønske om å framstille en minoritet som har en rasekamp
blant sine egne, som er så grusom og urettferdig som det går an, på
en positiv måte,
– det er drivkraften og inspirasjonen
Bistand
Albinoene er en liten gruppe mennesker. Ca 1 pr. 17000 fødte barn
har dette handikapet i vestlige land, i Afrika det mangedobbelte.
Den fysiske forskjellen mellom en albino og en uten, er kun mangelen
på pigmenter i hud, øyne og hår og ofte sterkt nedsatt syn.
Albinisme
fører med seg svaksynthet og overømfintlighet for lys og sol.
Mange blir med bakgrunn i dette også sosialt tilsidesatt. Globalt
er fenomenet vanlig hos alle verdens folkeslag. Albinisme er
genetisk betinget og det er altså ikke noe "hokus pokus"
å vite om denne gruppen. Den er der, i alle folkeslag, i alle land,
hele tiden.
Ser
vi mot Afrika spesielt, er det selvsagt en stor utfordring for denne
gruppen akkurat i denne verdensdelen. Det er flere årsaker til
dette:
For det første er det slik at folkeopplysningen er svært variabel
i de ulike landene i Afrika. Det er hos mange svært begrensede
midler til helsearbeid i sin helhet, og gjennom dette er det
vanskelig for en liten gruppe som det her er tale om å få frem sin
sak i lyset.
Videre er det generelt stor fattigdom i snittet av befolkningen, noe
som tilsier at den enkelte har begrenset mulighet til selv å skaffe
seg nødvendige hjelpemidler som solbriller, beskyttelseskremer,
solhatter, briller etc.
Det er jo også en kjensgjerning at det i denne verdensdelen faktisk
er mye sol. Varmen året rundt gjør ikke livet enklere for
mennesker med pigmentløs hud, og som i tilegg ofte blir sett på
som alt fra monster til mindreverdige.
Når
det gjelder antallet av albinofødte i Afrika er det stor
usikkerhet. Det oppgis tall helt ned i 1/100 i enkelte områder.
Dette skyldes at det i mange afrikanske områder er svært vanlig
med svangerskap mellom familiemedlemmer eller svært nære
slektninger. Dette vil forsterke genets spredning og skape høye
tall for albinostatistikken. Derfor er det en kjensgjerning at det
opereres med store mørketall sett i relasjon til vestlig statistikk
på dette området.
Om
denne saken ikke er viktig for mange, så er den desto viktigere for
menneskeverdet til de få det gjelder. Denne gruppen har vi nå
muligheten til å synliggjøre gjennom dette unike prosjektet. Vi
har ikke så langt kunnet finne et eneste prosjekt som tar for seg
denne gruppen, selv på global basis. De er rett og slett neglisjert
og glemt.
Her
blandes kultur og bistand i en form som vil spille på så mange
flotte aspekter at det vil være et prosjekt å se opp til i
fremtiden.
Dette
er ikke et standardprosjekt, dette er et prosjekt med en unik
karakter med sine ulike vinklinger og bestanddeler. Et prosjekt som
vil bli lagt merke til. Det er rett og slett et konsept som
favner så mange og så mye at det passer uansett hvor det måtte
vises i ettertid.
Og for en gangs skyld så får albinoene brukt sin unike evne til å
skille seg ut til noe positivt. I denne sammenhengen vil det være
en fordel å bli lagt merke til. Denne gangen er det noe å være
stolt av. Og det er akkurat denne stoltheten dette prosjektet skal
bringe frem.
Initiativtagere
Trond Ytterbø (f:1956):
En av Norges fremste utøvere i det Norske bluesmiljøet og
frontfigur i Notodden Blues Band. Har vært fulltidsmusiker i en årrekke
og regnes som en av Norges fremste musikere innenfor sin sjanger.
Trond er albino og har med bakgrunn i dette bare 10 % syn.
Jørn Stensvold (f:1953):
Jobber til daglig med rus og avhengighetsproblematikk. Han har
arbeidet med foto som medium de siste 25 årene og har sammen med
Morten Gjerde tidligere gjennomført ulike fotoprosjekter både i og
utenfor Norge.
Morten
Gjerde (f:1964):
Fotograf
med lang erfaring. Jobber prosjektbasert i tilegg til å arbeide
frilans for ulike magasiner i inn og utland. Har
allsidig bakgrunn innenfor kulturrelatert arbeid.
Fra
ide til virkelighet
Da prosjektet så langt
er basert på enkel research og til dels uverifiserte opplysninger
vil vi i første fase legge til rette for en langt grundigere
gjennomgang av de faktiske forholdene rundt prosjektet. Dette for å
sikre at sluttproduktet blir et bærekraftig prosjekt med fundament
i realistiske målsetninger.
Etter at første
fase er gjennomført justeres hele prosjektplanen i tråd med
erfaringene som blir gjort, og prosjektet tilpasses til realistiske
målsetninger forankret I de lokale mulighetene som virkelig finnes.
Samarbeidspartner
Det er allerede opprettet kontakt med Norges Blindeforbund som
samarbeidspartner for prosjektet. Med bakgrunn i at prosjektet
handler om mennesker med synshemming, og sett i lys av at Norges
Blindeforbundet er et naturlig førstevalg som interesseorganisasjon
for albinoer her hjemme, er dette en flott relasjon for prosjektet
generelt og bistandsdelen spesielt.
Valg
av land for gjennomføring
Gjennom samtalene med Nigardsøy og Holte i Norges Blindeforbund er
vi kommet frem til at Malawi vil være et egnet sted for å
realisere prosjektet første gang. Landet er lite og relativt
oversiktlig. Det er korte avstander mellom byene, og landet er
politisk sett blant de enkleste landene i Afrika. At Blindeforbundet
allerede har etablerte kanaler i landet er selvsagt også en
ubetinget fordel for prosjektet.
Metode
for innsamling av reel grunnlagsinformasjon
Vi ser for oss at initiativtagerne i prosjektet i første omgang må
reise til Malawi for å bli bedre kjent med landet, samfunnet og
infrastrukturen. Det må
knyttes nødvendige nettverk, og vi må selvsagt danne oss et bilde
av hvilke muligheter som fysisk er til stede.
Det vil være viktig
og knytte kontakter i løpet av denne turen. Spesielt bør det
arrangeres møter med representanter for følgende fremtidige
samarbeidspartnere:
·
PHOTAMA,
(is a photography-based organization
committed to the use of photography to promote positive social
change in
Malawi
.)
· Albinomusikeren
Geoffrey ”Yellowman” Zigoma.
·
The
Albino Association of
Malawi
” (TAAM)
·
Malawi
Union
of the Blind
(MUB)
·
Federation
of Disability Organisations in
Malawi
(FEDOMA)
Det vil være
naturlig og knytte seg opp i mot Blindeforbundets reise til Malawi i
september 2005. Den er berammet i tidsrommet 13-17 september.
Vi forutsetter at vårt opphold vil vare 14 dager. Beregnet hjemreise for oss blir da
26
september.
Aktuelle
byer
Vi har en målsetning om å sjekke ut 5 mulige byer i Malawi som
alle kan være aktuelle som arrangementsted. Dette er Lilongwe,
Blantyre, Zomba, Mzuzu og Kasungu.
Forberedelser
Det må settes inn en
grundig research før selve turen realiseres. Jo større viten om
Malawi som er kjent på forhånd, jo bedre forutsetninger har vi for
å kunne møte landet på en effektiv måte.
Det er derfor ønskelig at det knyttes kontakt mellom oss og
Blindeforbundets samarbeidspartnere i Malawi så tidlig som mulig
slik at de kan forberede vårt opphold så langt det lar seg gjøre
før vi ankommer. Dette vil kunne spare verdifull tid i arbeidet med
å konkretisere alle sider av prosjektet når vi ankommer Malawi.
Til
toppen av siden >>> |